| Du er her: Sentraladministrasjonen >
Administrative håndbøker >
Reglementshåndbok >
Organisasjon og administrasjon >
|
Godkjent av universitetsstyret 8. september 2003, justert 26. januar og 21. mars 2006 og 20. desember 2009 og revidert av universitetsstyret 22. juni 2010.
§ 1-1. Disse reglene gjelder for tilsetting og valg av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder ved Universitetet i Oslo, med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler. Det enkelte fakultets- og instituttstyre kan fastsette utfyllende regler innenfor rammen av dette reglement.
§ 1-3. Dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder velges, dersom ikke Universitetsstyret selv - etter tilråding fra fakultet/instituttstyret/instituttrådet - bestemmer at det skal foretas tilsetting. Valg foretas etter dette reglements del 2 og 3. Tilsetting foretas etter dette reglements del 4 og 5.
Instituttstyret/instituttrådet kan vurdere endring forut for nytt valg, åremålsperiodens utløp eller når instituttleder slutter.
Universitetsstyret skal behandle saken dersom instituttstyret/rådet eller fakultetsstyret foreslår en endring i gjeldende ordning (valg eller tilsetting).
§ 1-4. Fakultetsstyret kan vedta at prodekan oppnevnes av dekan. Instituttstyret kan vedta at stedfortreder for instituttleder oppnevnes av instituttleder.
§ 2-1. Dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder velges av tilsatte og studenter ved fakultetet og instituttet, etter regler i dette reglements del 2 og 3.
§ 2-2. Ved valg av dekan/prodekan foreslår fakultetet overfor Universitetsstyrets tilsettingsutvalg en valgkomité bestående av en student, en teknisk-administrativ tilsatt og to vitenskapelig tilsatte fra fakultetet. Valgkomiteen har til oppgave å sørge for at stillingsbeskrivelse gjøres kjent for både velgere og potensielle kandidater, og at kandidatene presenteres på en måte som gir velgerne et godt grunnlag for å vurdere deres kvalifikasjoner for rollen. Komiteen kan selv aktivt søke etter egnede kandidater. Komiteens medlemmer har selvstendig forslagsrett.
§ 2-3. Ved valg av instituttleder/stedfortreder for instituttleder nedsetter fakultetsstyret en valgkomité bestående av en student, en teknisk-administrativ tilsatt og to vitenskapelig tilsatte fra fakultetet. Valgkomiteen har til oppgave å sørge for at stillingsbeskrivelse gjøres kjent for både velgere og potensielle kandidater, og at kandidatene presenteres på en måte som gir velgerne et godt grunnlag for å vurdere deres kvalifikasjoner for rollen. Komiteen kan selv aktivt søke etter egnede kandidater. Komiteens medlemmer har selvstendig forslagsrett.
Dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder tilsettes/velges for en periode på fire år. Prodekan velges/tilsettes for samme periode som dekan. Stedfortreder for instituttleder velges/tilsettes for samme periode som instituttleder. Valgene/tilsettingene finner sted i høstsemesteret. Ingen kan gjenvelges/retilsettes dersom vedkommende vil ha fungert i stillingen i et sammenhengende tidsrom på 8 år ved den nye valg/tilsettingsperiodens begynnelse.
Når ikke annet er bestemt i reglene nedenfor, gjelder universitetets alminnelige valgreglement og tilsettingsreglement.
§ 5-1. Ved valg av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder skal det oppnevnes et valgstyre. Oppnevningen foretas av henholdsvis fakultetsstyret og instituttstyret.
§ 5-2. Valgstyret skal bestå av to vitenskapelig tilsatte, en teknisk-administrativ tilsatt og en student.
§ 5-3. Valgstyret har som oppgave å sørge for at valgene blir gjennomført i henhold til universitetets valgreglement.
§ 6-1. Faste vitenskapelig tilsatte i minst halv stilling ved fakultetet er valgbare til vervet som dekan/prodekan. I de utfyllende reglene kan det bestemmes at også professor II er valgbare.
§ 6-2. Det holdes normalt samlet (felles) valg av dekan og prodekan (dekanens stedfortreder). Fakultetsstyret kan vedta at prodekan oppnevnes av dekan.
§ 6-3. Den som velges til dekan eller prodekan, blir i kraft av valget medlem av fakultetsstyret. Dersom vedkommende allerede er valgt som medlem av fakultetsstyret, trer første vararepresentant for de vitenskapelig tilsatte inn som fast medlem.
§ 6-4. Fratrer dekan eller prodekan tidligere enn ett år eller mer før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for resten av valgperioden.
Valget avholdes normalt som elektronisk valg, men fakultetstyret kan vedta at valget skal gjennomføres som postvalg eller urnevalg.
(Paragrafen opphevet fra 22. juni 2010)
§ 9-1, Avstemningsform, grupper og stemmevekt
Tilsatte og studenter stemmer ved elektronisk valg, med mindre det i de utfyllende reglene er bestemt noe annet. Når det er postvalg eller urnevalg for en gruppe, kan det i de utfyllende reglene bestemmes at det er adgang til å avgi forhåndsstemme.
I de utfyllende reglene kan det bestemmes at det ikke skal holdes direkte valg blant studentene, men at disse skal være representert ved en forsamling av tillitsvalgte (studentenes valgforsamling). Sammensetningen av denne skal spesifiseres i de utfyllende reglene. Den kan bestå av medlemmene av ett eller flere studentorganer opprettet i henhold til lov om universiteter og høgskoler og/eller studentrepresentantene i ett eller flere organer ved fakultetet og dets grunnenheter. Det kan bestemmes at medlemmene fra ulike organer skal ha stemme med ulik vekt. Sammensetning og stemmevekter må ikke utilbørlig favorisere visse grupper blant fakultetets studenter.
Stemmene telles særskilt for hver av de tre gruppene vitenskapelig tilsatte, teknisk og administrative tilsatte, og studenter. Det beregnes en prosentvis stemmevekt for hver gruppe (se § 9-10.14. Ved opptellingen avgjøres først hvor mange gyldige stemmer (inkludert blanke stemmer) som er avgitt innen hver gruppe. Gruppens samlede vekt, som beregnet ifølge nr. 3, deles likt mellom de gyldige stemmene.
§ 9 - 2, Forberedelse av valget
Rektor fastsetter og kunngjør valgperiode for dekan/prodekanvalget.Valgstyret, i samarbeid med universitetsdirektøren, fastsetter og kunngjør en tidsplan. I denne skal inngå:
den dagen som er utgangspunktet for utarbeidingen av liste over tilsatte med stemmerett,
når forslag senest må være mottatt av valgkomiteen,
stemmesteder og -tider ved urnevalg for hver av de gruppene der dette er avstemningsformen,
når og hvordan eventuelle forhåndsstemmer kan avgis,
det tidspunkt på valgdagen da stemmer ved postvalg senest må være mottatt av valgstyret,
tidspunkt på valgdagen for møte i forsamlingen nevnt i § 9-1, nr. 2, hvis det er truffet slik beslutning som der nevnt,
plan for opptelling av stemmene og kunngjøring av resultatet.
Tidsplanen skal være fastsatt slik at ingen del av valgresultatet er kjent før alle stemmer er avgitt.
Ved urnevalg kan stemmestedene holdes åpne én eller flere dager. Siste dag, som skal være valgdagen, skal alle stemmesteder holdes åpne i minst seks timer mellom kl. 0900 og kl. 2000, eller inntil alle som har stemmerett i kretsen har avgitt stemme
For tilsatte som i stillings medfør er fraværende fra Universitetet i Oslo og av den grunn ikke kan stemme på ordinært vis, kan valgstyret fastsette spesielle prosedyrer for stemmegivningen. Den som derved får vite hvordan en annen har stemt, plikter å bevare taushet om dette.
Når flere fakulteter holder valg i samme semester, kan Det sentrale valgstyret bestemme at valgperiode og visse punkter i tidsplanen skal samordnes, dersom dette vil medføre vesentlig administrativ forenkling eller besparelse.
§ 9-3, Stemmerett for tilsatte
Stemmerett har tilsatte i minst halv stilling ved fakultetet, samt professorer II.
Den som ikke er fast tilsatt, har bare stemmerett dersom vedkommende på valgdagen er i sammenhengende tilsettingsforhold som nevnt i nr. 1 av samlet varighet minst ett år. Den som har permisjon for å inneha stilling utenfor universitetet, har ikke stemmerett. Ingen kan stemme på grunnlag av mer enn ett tilsettingsforhold eller samme semester delta i valg ved mer enn ett fakultet. Dersom flere forhold kan begrunne stemmerett, avgjør vedkommende selv hvor retten skal utøves.
Gjeldende tilsettingsreglement er avgjørende for om en stilling regnes som vitenskapelig eller som teknisk og administrativ. Universitetsbibliotekarene regnes likevel som vitenskapelig tilsatte i forhold til valgreglene.
Vitenskapelig tilsatte med en sluttdato tilhører stemmerettskategorien midlertidig vitenskapelig tilsatte.
Valgstyret avgjør tvilsspørsmål om stemmerett.
§ 9-4, Studentenes valgforsamling
Reglene i dette punktet gjelder dersom de utfyllende reglene inneholder slik bestemmelse som nevnt i § 9 - 1, nr. 2.
Forsamlingen innkalles av fakultetets valgstyre. Det er møteplikt. Forfall skal meldes til valgstyret, men representanten har selv ansvaret for å innkalle vararepresentant.
Møtet åpnes av den valgstyret bestemmer. Forsamlingen velger deretter møteleder.
Stemme kan bare avgis ved personlig frammøte. Ingen kan stemme i forsamlingen på grunnlag av mer enn ett verv. Den som er medlem på flere grunnlag, må melde forfall til alle unntatt ett av vervene.
Liste over medlemmene av forsamlingen gjøres kjent innen en frist fastsatt av valgstyret.
§ 9-5, Liste over tilsatte med stemmerett
Liste over tilsatte med stemmerett (manntall) utarbeides av universitetets administrasjon på grunnlag av forholdene på et tidspunkt fastsatt i tidsplanen, og gjøres kjent snarest mulig deretter.
Dersom det skal være flere stemmesteder for en gruppe tilsatte med urnevalg som avstemningsform, skal manntallet deles slik at hvert stemmested har sin del.
Manntallsføreren kan endre manntallet dersom feil oppdages eller forholdene endrer seg. Klage over manntallsføringen må være innkommet innen to uker før valgdagen. Klagen behandles av valgstyret
§ 9-6, Tvist om stemmerett
Ved postvalg skal innkomne stemmesedler fra personer som ikke står i manntallet, godtas dersom valgstyret finner det klart at vedkommende har stemmerett som tilsatt. I motsatt fall skal stemmeseddelen oppbevares på betryggende vis med tanke på eventuell klage.
Den som blir nektet stemmerett ved urnevalg, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. Stemmeseddelen legges i eget omslag påført velgerens navn. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder tilsvarende.
§ 9-7, Forslagsrett og forslag
Tilsatte og registrerte studenter ved fakultetet har forslagsrett. Forslaget skal være undertegnet av minst 10 personer med stemmerett. Jf. likevel § 2-2. Ingen kan være underskrivere på mer enn ett forslag til samme verv.
Som bilag til forslaget kan følge erklæring fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til valg. Dersom slik erklæring ikke er avgitt, underretter valgstyret kandidaten om forslaget og gjør rede for eventuell rett til å nekte valg etter § 9-5 i lov om universiteter og høgskoler. Hvis kandidaten har slik rett og gjør den gjeldende, avvises forslaget. Den som er kjent med sitt kandidatur og ikke protesterer før valget, kan ikke etter valget påberope seg rett til å nekte valg.
En kandidat som ikke ønsker å stille til valg, kan kreve at dette blir oppgitt på stemmeseddelen.
Forslagene sendes valgkomiteen, jf. § 2-3.
§ 9-9, Stemmesedler og stemmer
Valgstyret sørger for at det blir framstilt offisielle stemmesedler. Kandidatene oppføres alfabetisk. Det gis eventuelt opplysning som nevnt i § 9-7, nr. 4. Stemmeseddelen skal inneholde eller vedlegges forklaring på hvordan man avgir stemme.
Dersom det er to kandidater, markerer man hvilken kandidat man støtter ved å sette kryss ved dennes navn.
Dersom det er tre eller flere kandidater, skal en velger rangere kandidater ved å sette 1, 2 osv. ved navnene. Man kan rangere så mange eller få kandidater man ønsker, men ikke gi samme prioritet til mer enn en kandidat.
Stemme som ikke er avgitt på den offisielle stemmeseddelen, er ikke gyldig. Det samme gjelder dersom det er umulig å fastslå hvordan velgerne har ment å stemme, og dersom stemmeseddelen er merket eller påført tekst som kan gjøre det mulig å identifisere velgeren.
§ 9-10, Valgoppgjør
Ved opptellingen gis stemmene fra de ulike gruppene tilsvarende vekt som ved valg av rektor (jf. § 21.10 i valgreglementet. Nedenfor skal "flest stemmer" forstås som "størst samlet stemmevekt", og tilsvarende for liknende uttrykk.
Dersom det er to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer.
Dersom det er tre eller flere kandidater, regnes hver stemme i første omgang som en stemme på den kandidaten som er rangert først av velgeren. En kandidat som har absolutt flertall, dvs. flere stemmer enn de andre kandidatene til sammen, er valgt. Dersom ingen har slikt flertall, elimineres den kandidaten som har færrest stemmer. Hver stemme regnes deretter som en stemme på den kandidaten som er rangert først av velgeren når man ser bort fra den eliminerte kandidaten. Dersom en kandidat dermed får absolutt flertall, er vedkommende valgt. I motsatt fall elimineres den kandidaten som nå har færrest stemmer, osv.
Ved stemmelikhet holdes loddtrekning.
§ 9-11, Forenkling av valget
Dersom det innen fristen som er fastsatt i tidsplanen bare har kommet ett forslag, holdes det ikke valg etter reglene foran. I så fall foretas dekanvalget av fakultetstyret.
For å være valgt må den foreslåtte kandidaten få støtte fra mer enn halvparten av fakultetsstyrets samlede medlemstall. Oppnår vedkommende ikke dette, starter valgprosessen på nytt. Valgstyret fastsetter ny valgdag og tidsplan.
I de utfyllende reglene kan det bestemmes at følgende ordning skal gjelde, i stedet for reglene i nr. 1 og 2: Dersom det innen fristen bare er kommet ett forslag, gjør valgstyret dette kjent og fastsetter en forlenget frist for å fremme forslag. Dersom det innen den nye fristen fortsatt bare er ett forslag, erklærer valgstyret den foreslåtte som valgt. Dersom det kommer flere forslag, gjennomføres direkte valg etter reglene i § 9 - 1 til 9-10. Valgstyret kan hvis nødvendig fastsette ny valgdag og tidsplan.
§ 10-1. Faste vitenskapelig tilsatte i minst halv stilling ved instituttet er valgbare til vervet som instituttleder/stedfortreder for instituttleder. I de utfyllende reglene kan det bestemmes at professor II er valgbare.
§ 10-2. Det holdes normalt samlet (felles) valg av instituttleder og stedfortreder for instituttleder. Instituttstyret kan vedta at stedfortreder for instituttleder opopnevnes av instituttleder.
§ 10-3. Den som velges til instituttleder eller stedfortreder for instituttleder, blir i kraft av valget medlem av instituttstyret. Dersom vedkommende allerede er valgt som medlem av instituttstyret, trer første vararepresentant for de fast vitenskapelig tilsatte inn som fast medlem.
§ 10-4. Fratrer instituttleder eller stedfortreder for instituttleder ett år eller mer før funksjonstiden er ute, foretas nyvalg for resten av valgperioden.
Valget avholdes normalt som elektronisk valg, men instituttstyret kan vedta at valget skal gjennomføres som postvalg eller urnevalg.
(Paragrafen opphevet fra 22. juni 2010)
§ 13-1, Avstemningsform, grupper og stemmevekt
Tilsatte stemmer ved elektronisk valg, med mindre det i de utfyllende reglene er bestemt noe annet. Når det er postvalg eller urnevalg for en gruppe tilsatte, kan det i de utfyllende reglene bestemmes at det er adgang til å avgi forhåndsstemme. Studentene stemmer ved urnevalg, uten adgang til å avgi forhåndsstemme, dersom det i de utfyllende reglene ikke er bestemt noe annet.
I de utfyllende reglene kan det bestemmes at det ikke skal holdes direkte valg blant studentene, men at disse skal være representert ved en forsamling av tillitsvalgte (studentenes valgforsamling). Sammensetningen av denne skal spesifiseres i de utfyllende reglene. Den kan bestå av medlemmene av ett eller flere studentorganer opprettet i henhold til lov om universiteter og høgskoler og/eller studentrepresentantene i ett eller flere organer ved instituttet. Det kan bestemmes at medlemmene fra ulike organer skal ha stemme med ulik vekt. Sammensetning og stemmevekter må ikke utilbørlig favorisere visse grupper blant instituttets studenter.
Stemmene telles særskilt for hver av de tre gruppene vitenskapelig tilsatte, teknisk og administrative tilsatte og studenter. Det beregnes en prosentvis stemmevekt for hver gruppe (se § 13.-9.1).
Ved opptellingen avgjøres først hvor mange gyldige stemmer (inkludert blanke stemmer) som er avgitt innen hver gruppe. Gruppens samlede vekt, som beregnet ifølge nr. 3, deles likt mellom de gyldige stemmene.
§ 13-2, Forberedelse av valget
Dekan fastsetter og kunngjør en valgperiode for valget på instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Valgstyret fastsetter og kunngjør en tidsplan. I denne skal inngå:
den dagen som er utgangspunktet for utarbeidingen av liste over tilsatte med stemmerett,
når forslag senest må være mottatt av valgkomiteen,
stemmesteder og -tider ved urnevalg for hver av de gruppene der dette er avstemningsformen,
når og hvordan eventuelle forhåndsstemmer kan avgis,
det tidspunkt på valgdagen da stemmer ved postvalg senest må være mottatt av valgstyret,
tidspunkt på valgdagen for møte i forsamlingen nevnt i § 13-1, nr. 2, hvis det er truffet slik beslutning som der nevnt,
plan for opptelling av stemmene og kunngjøring av resultatet,
tidspunktene i (b)-(g) fastsettes separat for instituttleder og stedfortreder for instituttledervalget.
Tidsplanen skal være fastsatt slik at ingen del av valgresultatet er kjent før alle stemmer er avgitt.
Ved urnevalg kan valgstyret bestemme at stemmestedene holdes åpne én eller flere dager. Siste dag, som skal være valgdagen, skal alle stemmesteder holdes åpne i minst seks timer mellom kl. 0900 og kl. 2000, eller inntil alle som har stemmerett i kretsen har avgitt stemme.
For tilsatte som i stillings medfør er fraværende fra Universitetet i Oslo og av den grunn ikke kan stemme på ordinært vis, kan valgstyret fastsette spesielle prosedyrer for stemmegivningen. Den som derved får vite hvordan en annen har stemt, plikter å bevare taushet om dette.
Når flere institutt holder valg i samme semester, kan fakultetets valgstyre bestemme at valgdag og visse punkter i tidsplanen skal samordnes, dersom dette vil medføre vesentlig administrativ forenkling eller besparelse.
§ 13-3, Stemmerett for tilsatte
Stemmerett har tilsatte i minst halv stilling ved instituttet, samt professorer II.
Den som ikke er fast tilsatt, har bare stemmerett dersom vedkommende på valgdagen er i sammenhengende tilsettingsforhold som nevnt i nr. 1 av samlet varighet minst ett år. Den som har permisjon for å inneha stilling utenfor universitetet, har ikke stemmerett. Ingen kan stemme på grunnlag av mer enn ett tilsettingsforhold eller samme semester delta i valg ved mer enn ett institutt. Dersom flere forhold kan begrunne stemmerett, avgjør vedkommende selv hvor retten skal utøves.
Gjeldende tilsettingsreglement er avgjørende for om en stilling regnes som vitenskapelig eller som teknisk og administrativ. Universitetsbibliotekarene regnes likevel som vitenskapelig tilsatte i forhold til valgreglene.
Vitenskapelig tilsatte med en sluttdato tilhører stemmerettskategorien midlertidig vitenskapelig tilsatte.
Valgstyret avgjør tvilsspørsmål om stemmerett.
§ 13-4, Studentenes valgforsamling
Reglene i dette punktet gjelder dersom de utfyllende reglene inneholder slik bestemmelse som nevnt i § 13-1, nr. 2.
Forsamlingen innkalles av instituttets valgstyre. Det er møteplikt. Forfall skal meldes til valgstyret, men representanten har selv ansvaret for å innkalle vararepresentant.
Møtet åpnes av den valgstyret bestemmer. Forsamlingen velger deretter møteleder.
Stemme kan bare avgis ved personlig frammøte. Ingen kan stemme i forsamlingen på grunnlag av mer enn ett verv. Den som er medlem på flere grunnlag, må melde forfall til alle unntatt ett av vervene.
Liste over medlemmene av forsamlingen gjøres kjent innen en frist fastsatt av valgstyret.
§ 13-5, Liste over tilsatte med stemmerett
Liste over tilsatte med stemmerett (manntall) utarbeides av universitetets administrasjon på grunnlag av forholdene på et tidspunkt fastsatt i tidsplanen, og gjøres kjent snarest mulig deretter.
Dersom det skal være flere stemmesteder for en gruppe tilsatte med urnevalg som avstemningsform, skal manntallet deles slik at hvert stemmested har sin del.
Manntallsføreren kan endre manntallet dersom feil oppdages eller forholdene endrer seg. Klage over manntallsføringen må være innkommet innen to uker før valgdagen. Klagen behandles av valgstyret.
§ 13-6, Tvist om stemmerett
Ved postvalg skal innkomne stemmesedler fra personer som ikke står i manntallet, godtas dersom valgstyret finner det klart at vedkommende har stemmerett som tilsatt. I motsatt fall skal stemmeseddelen oppbevares på betryggende vis med tanke på eventuell klage.
Den som blir nektet stemmerett ved urnevalg, skal likevel gis anledning til å levere stemmeseddel. Stemmeseddelen legges i eget omslag påført velgerens navn. Bestemmelsene i nr. 1 gjelder tilsvarende.
§ 13-7, Forslagsrett og forslag
Tilsatte og registrerte studenter ved instituttet har forslagsrett. Forslaget skal være undertegnet av minst 5 personer med stemmerett. Jf. likevel § 2-2. Ingen kan være underskrivere på mer enn ett forslag til samme verv.
Som bilag til forslaget kan følge erklæring fra kandidaten om at vedkommende er villig til å stille til valg. Dersom slik erklæring ikke er avgitt, underretter valgstyret kandidaten om forslaget og gjør rede for eventuell rett til å nekte valg etter § 9-5 i lov om universiteter og høgskoler. Hvis kandidaten har slik rett og gjør den gjeldende, avvises forslaget. Den som er kjent med sitt kandidatur og ikke protesterer før valget, kan ikke etter valget påberope seg rett til å nekte valg.
En kandidat som ikke ønsker å stille til valg, kan kreve at dette blir oppgitt på stemmeseddelen.
Forslagene sendes valgkomiteen, jf. § 2-3.
§ 13-8, Stemmesedler og stemmer
Valgstyret sørger for at det blir framstilt offisielle stemmesedler. Kandidatene oppføres alfabetisk. Stemmeseddelen skal inneholde eller vedlegges forklaring på hvordan man avgir stemme.
Dersom det er to kandidater, markerer man hvilken kandidat man støtter ved å sette kryss ved dennes navn.
Dersom det er tre eller flere kandidater, skal en velger rangere kandidater ved å sette 1, 2 osv. ved navnene. Man kan rangere så mange eller få kandidater man ønsker, men ikke gi samme prioritet til mer enn én kandidat.
Stemme som ikke er avgitt på den offisielle stemmeseddelen, er ikke gyldig. Det samme gjelder dersom det er umulig å fastslå hvordan velgerne har ment å stemme, og dersom stemmeseddelen er merket eller påført tekst som kan gjøre det mulig å identifisere velgeren.
§ 13-9, Valgoppgjør
Ved opptellingen gis stemmene fra de ulike gruppene tilsvarende vekt som ved valg av rektor (jf. § 21.10 i valgreglementet) dersom fakultetsstyret ikke bestemmer annen vektfordeling. Nedenfor skal "flest stemmer" forstås som "størst samlet stemmevekt", og tilsvarende for liknende uttrykk.
Dersom det er to kandidater, er den valgt som har fått flest stemmer.
Dersom det er tre eller flere kandidater, regnes hver stemme i første omgang som en stemme på den kandidaten som er rangert først av velgeren. En kandidat som har absolutt flertall, dvs. flere stemmer enn de andre kandidatene til sammen, er valgt. Dersom ingen har slikt flertall, elimineres den kandidaten som har færrest stemmer. Hver stemme regnes deretter som en stemme på den kandidaten som er rangert først av velgeren når man ser bort fra den eliminerte kandidaten. Dersom er kandidat dermed får absolutt flertall, er vedkommende valgt. I motsatt fall elimineres den kandidaten som nå har færrest stemmer, osv.
Ved stemmelikhet holdes loddtrekning.
§ 13-10, Forenkling av valget
Dersom det innen fristen som er fastsatt i tidsplanen bare har kommet ett forslag, holdes det ikke valg etter reglene foran. I så fall foretas instituttledervalget av instituttstyret.
For å være valgt må den foreslåtte kandidaten få støtte fra mer enn halvparten av instituttstyrets samlede medlemstall. Oppnår vedkommende ikke dette, starter valgprosessen på nytt med at det fremmes forslag etter reglene i § 13-7. Valgstyret fastsetter ny valgdag og tidsplan.
I de utfyllende reglene kan det bestemmes at følgende ordning skal gjelde, i stedet for reglene i nr. 1 og 2: Dersom det innen fristen bare er kommet ett forslag, gjør valgstyret dette kjent og fastsetter en forlenget frist for å fremme forslag. Dersom det innen den nye fristen fortsatt bare er ett forslag, erklærer valgstyret den foreslåtte som valgt. Dersom det kommer flere forslag, gjennomføres direkte valg etter reglene i § 13 - 1 til § 13-10. Valgstyret kan hvis nødvendig fastsette ny valgdag og tidsplan.
Jf. § 1-3 om prosedyre for å avgjøre eventuell tilsetting av dekan istedenfor valg.
Stilling som dekan skal kunngjøres iht. tjenestemannsloven § 2. Dette gjelder også før eventuell forlengelse av stillingen.
Kunngjøring av stilling som dekan foretas av Universitetsstyret.
Fakultetsstyret fremmer forslag til kunngjøring og stillingsbeskrivelse overfor Universitetsstyret.
Fakultetsstyret fremmer innstilling ovenfor styret. Grunnlaget for innstillingen er kunngjøringstekst, stillingsbeskrivelse og kompetansekrav fastsatt av universitetstyret.
I henhold til tjenestemannsloven § 4 nr. 4 skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning, når det er flere kvalifiserte søkere til en stilling.
Ved tilsetting av prodekan gjelder § 14 til § 16 tilsvarende.
Kunngjøring av stilling som instituttleder foretas av fakultetsstyret selv. Jf. § 22 under.
Instituttstyret ved instituttet fremmer forslag til kunngjøring og stillingsbeskrivelse overfor fakultetsstyret.
Stilling som instituttleder skal kunngjøres iht. tjenestemannsloven § 2. Dette gjelder også før eventuell forlengelse av stillingen.
Se Veiledende kompetansekrav for dekan og instituttleder, med momentlister som gir eksempler på formal- og realkompetanse: http://www.uio.no/admhb/reglhb/personal/ledelse/veilkompkravdekanoginstleder.xml
Normalregler for institutter gir en generell beskrivelse av instituttleders oppgaver: http://www.uio.no/admhb/reglhb/orgadm/normalreglerinstitutter.xml
Instituttlederstillingen er en faglig-administrativ lederstilling og ikke en forsknings- og undervisningsstilling. Det skal derfor ikke oppnevnes en ordinær vitenskapelig bedømmelseskomité i forbindelse med innstillingen.
Innstillingsorganet eller den innstillingsorganet bemyndiger kan oppnevne en intervjukomité. Intervjukomiteens anbefaling er rådgivende overfor innstillingsorganet.
Det forutsettes at intervjukomiteen settes sammen på en slik måte at kravene til en helhetlig vurdering av både faglig bakgrunn, ledelsesmessig kompetanse og personlig egnethet kan vurderes på en god måte. Tjenestemannsorganisasjonene gis mulighet til å ta med en felles representant i komiteen.
Lederkompetanse er et sentralt vurderingskriterium for denne stillingskategorien.
Instituttstyret innstiller ovenfor fakultetsstyret. Ved institutter der det ikke er instituttstyre, innstiller instituttrådet. Jf. Normalregler for institutter.
Grunnlaget for innstillingen er kunngjøringstekst, stillingsbeskrivelse og kompetansekrav fastsatt av fakultetsstyret.
I henhold til tjenestemannsloven § 4 nr. 4 skal vanligvis tre søkere innstilles i den rekkefølge de bør komme i betraktning når det er flere kvalifiserte søkere til en stilling.
Instituttstyret har et selvstendig ansvar for å vurdere alle søkerne, uavhengig av intervjukomiteens anbefaling.
Eventuelle mindretallsinnstillinger følger saken sammen med flertallsinnstillingen, og det gis opplysninger om stemmegivningen.
Søkere som ber om det får innsyn iht. forskrift til forvaltningsloven kap. 5 om partsinnsyn i saker om tilsetting i den offentlige forvaltning. For å ivareta søkerne og ikke minst interne søkere, er det viktig å gi god informasjon tidlig i prosessen om saksgang og innsynsrett. Innstilte søkere som ikke når opp bør få tilbud om en kortfattet muntlig begrunnelse for rangeringen.
Fakultetsstyret selv er tilsettingsorgan ved tilsetting av instituttledere. Jf. Normalregler for fakulteter.
Universitetsstyrets tilsettingsutvalg er ankeorgan for mindretallsanke iht. tjenestemannsloven § 5 nr. 3.
Ved tilsetting av stedfortreder for instituttleder foretar fakultetstyret kunngjøringen av stillingen. Instituttstyret fremmer forslag til kunngjøring og stillingsbeskrivelse overfor fakultetsstyret. Fakultetsstyret foretar tilsetting, etter innstilling fra instituttstyret eller instituttrådet. Ellers gjelder bestemmelsene i § 18 – 23 så langt de passer.
Se § 1-4 og § 23 om muligheten til å oppnevne stedfortreder for instituttleder.
Fakultetsstyret kan vedta at prodekan oppnevnes av dekan. Slik oppnevning foretas etter at dekan er valgt eller tilsatt. Prodekan trer inn som nestleder i fakultetsstyret. Når dekan tilsettes eller velges direkte, oppnevnes prodekan før valg av fakultetsstyret foretas. Kun vitenskapelig tilsatte som er valgbare til fakultetsstyret kan oppnevnes som prodekan.
Instituttstyret - eller fakultetsstyret der det ikke er instituttstyre - kan vedta at stedfortreder for instituttleder oppnevnes av instituttleder. Slik oppnevning foretas etter at instituttleder er valgt eller tilsatt. Stedfortreder for instituttleder trer inn som nestleder i instituttstyret. Når instituttleder tilsettes eller velges direkte, oppnevnes stedfortreder for instituttleder før valg av instituttstyret foretas. Kun fast vitenskapelig tilsatte som er valgbare til instituttstyret kan oppneves som stedfortreder for instituttleder.